Vannlilje, (familie Nymphaeaceae), hvilken som helst av 58 arter i 6 slekter av ferskvannsplanter innfødt til de tempererte og tropiske delene av verden. De fleste arter av liljer har avrundede, forskjellige hakk, voksaktig belagte blader på lange stilker som inneholder mange luftrom og flyter i stille ferskvannshabitater. Stilkene stammer fra tykke, kjøttfulle, krypende undersjøiske stilker som er begravet i gjørma. De prangende, velduftende, ensomme blomster bæres ved eller over vannoverflaten på lange stilker som er festet til de underjordiske stilkene. Hver cuplike-blomst har en spiralordning av de mange kronbladene.
Blomstene av de fleste arter har mange stamenser (reproduksjonsstrukturer for menn). Noen blomster åpner bare om morgenen eller om kvelden for å tiltrekke seg insektsbestøvere. Frukten er vanligvis nøtteaktig eller bæraktig. Noen frukter modnes under vann til de sprenges eller råtner, og frøene flyter deretter bort eller synker. Noen vannliljer har også senkede blader. Alle familiemedlemmer er flerårige bortsett fra slekten Euryale, en årlig eller kortvarig flerårig som bare finnes i Asia.
Slekten Nymphaea utgjør riktige vannliljer, eller vannynmfer, med 46 arter. Den vanlige nordamerikanske hvitliljen eller damliljen er Nymphaea odorata. Den europeiske hvite vannliljen er N. alba. Begge artene har rødlige blader når unge og store velduftende blomster. Bladbladene til N. alba har et dypt, smalt hakk. Andre arter av Nymphaea har rosa, gule, røde eller blå blomster; mange typer er av hybrid opprinnelse. Lotus av gammel egyptisk kunst var vanligvis den blå lotus (N. caerulea). Den egyptiske lotusen, N. lotus, har tannblader og lange stilker som stiger over vannoverflaten for å støtte hvite blomster som blomstrer om natten og holder seg åpne til middag.
The genus Nuphar, with about 10 species distributed throughout the Northern Hemisphere, includes the common yellow water lily, cow lily, or spatterdock (Nuphar advena) of eastern North America. The yellow water lily has submerged leaves that are thin and translucent and leathery floating leaves.
The largest water lilies are those of the tropical South American genus Victoria, comprising two species of giant water lilies. The leaf margins of both the Amazon, or royal, water lily (V. amazonica, formerly V. regia) and the Santa Cruz water lily (V. cruziana) have upturned edges, giving each thickly veined leaf the appearance of a large, shallow pan 60 to 180 cm (about 2 to 6 feet) across and accounting for its common name, water platter. The fragrant flowers of Victoria have 50 or more petals and are 18 to 46 cm (about 7 to 18 inches) wide. They open white toward evening and shade to pink or reddish two days later before they wither, to be replaced by a large berrylike fruit.
Water lilies provide food for fish and wildlife but sometimes cause drainage problems because of their rapid growth. Many varieties have been developed for ornamental use in garden pools and conservatories. Two aquatic families related to the water lilies are the water shields and the fanworts, making up the family Cabombaceae. Nymphaeaceae and Cabombaceae are members of the water lily order, Nymphaeales.
