Haldan Keffer Hartline amerikansk fysiolog
Haldan Keffer Hartline, (født 22. desember 1903, Bloomsburg, USA, USA - død 17. mars 1983, Fallston, Md.), Amerikansk fysiolog som var en koser (med George Wald og Ragnar Granit) av Nobelprisen 1967 for Fysiologi eller medisin for sitt arbeid med å analysere de nevrofysiologiske mekanismene i synet.
quiz
Kjente amerikanske ansikter: fakta eller fiksjon?
Daniel Boone var en kjent amerikansk oppdagelsesreisende.
Hartline begynte sin studie av retinal elektrofysiologi som en National Research Council Fellow ved Johns Hopkins University, Baltimore, og mottok sin doktorgrad i 1927. Etter å ha deltatt på universitetene i Leipzig og München som Eldridge Johnson reisende forsker, ble han professor i biofysikk og styreleder i avdelingen ved Johns Hopkins i 1949. Han begynte i staben ved Rockefeller University, New York City, i 1953 som professor i nevrofysiologi.
Hartline undersøkte de elektriske responsene fra netthinnene til visse leddyr, virveldyr og bløtdyr fordi deres visuelle systemer er mye enklere enn hos mennesker og dermed er lettere å studere. Studiene konsentrerte han seg om hesteskoekrabbenes øye (Limulus polyphemus). Ved å bruke småelektroder i sine eksperimenter, oppnådde han den første registreringen av de elektriske impulsene som ble sendt av en enkelt optisk nervefiber når reseptorene koblet til den blir stimulert av lys. Han fant ut at reseptorcellene i øyet henger sammen på en slik måte at når man blir stimulert, blir andre i nærheten deprimerte, og dermed forbedrer kontrasten i lysmønster og skjerper oppfatningen av former. Hartline bygde dermed opp en detaljert forståelse av virkningen av individuelle fotoreseptorer og nervefibre i netthinnen, og han viste hvordan enkle netthinnemekanismer utgjør viktige trinn i integreringen av visuell informasjon.
Tyrann fluesnekker, hvilken som helst av rundt 400 arter av aggressive insektsspisende fugler fra New World i familien Tyrannidae (rekkefølgen Passeriformes). Omtrent en tredjedel av artene er ikke fluesnappere-lignende i vane og bærer navn som stammer fra deres naturtyper (f.eks busketyrann, myrtyrann) eller fra deres
Lyspære, elektrisk glødelampe basert på et glødende metallisk glødetråd innelukket i et glassskall fylt med en inert gass som nitrogen. Se glødelampe;