Skihoppsport
Skihoppsport

Planica 2012 Bjørn Einar Romøren 212m (Kan 2024)

Planica 2012 Bjørn Einar Romøren 212m (Kan 2024)
Anonim

Skihopping, konkurransedyktig skiarrangement der deltakerne går på ski ned en bratt rampe som buer oppover på slutten, eller startpunkt. Skiløpere hopper fra slutten og prøver å dekke så mye horisontal avstand i luften som mulig.

Skihopping har blitt inkludert i vinter-OL siden lekene i 1924 i Chamonix, Frankrike. Etter tillegg til en annen, mye større bakke til OL i 1964, ble arrangementet delt, og skapte hopp med stor bakke og normal- (eller liten-) hoppbakke. Konkurranser holdes på nøye graderte og forberedte åser, klassifisert i henhold til avstanden fra startpunktet som de fleste skiløpere kunne reise og fremdeles lande trygt; de fleste internasjonale internasjonale begivenheter, inkludert OL, konkurreres på henholdsvis 120 og 90 meter (393,7 og 295.275 fot) - stor bakke og normal høyde. Både individuelle og team-hoppbegivenheter konkurreres på vinter-OL. Verdensmesterskap for skihopping begynte i 1925 under styring av Fédération Internationale de Ski (FIS), og en verdensmestertur ble etablert i 1980.Kvinner konkurrerte ikke i skihopping ved FIS verdensmesterskap før i 2009, og i 2011 ble kvinners normalhopphopp lagt til planen for de olympiske vinterlekene i 2014 i Sotsji, Russland.

Et hopp begynner med tilnærmingen, eller innkjøringen, som ofte starter på et stillas, eller tårn; hopperen går nedover i en krøllet posisjon og akkumulerer hastighet (så mye som 100 km i timen) til han når start, der han springer utover og oppover. På grunn av risikoen for å reise nedoverbakke i så høye hastigheter og samtidig mulighet for å lande for langt i bunnen av bakken, får dommerne myndighet til å senke startpunktet for et hopp for å redusere den maksimale potensielle hastigheten til hoppere.

Når de er i lufta, kan konkurrenter bare stole på kroppsposisjon for å maksimere hoppet. Fram til begynnelsen av 1990-tallet var den foretrukne posisjonen til de fleste hoppere å lene seg langt frem fra anklene med knærne rette og ski holdt parallelt og skråstilt litt oppover. Denne stillingen minimerer vindmotstanden og bidrar til en aerodynamisk løfteeffekt for å øke hopplengden. På midten av 1980-tallet demonstrerte den svenske hopperen Jan Boklöv imidlertid en ny teknikk som ga enda mer løft: V-stilen. Denne posisjonen oppnås ved å rette spissene til skiene utover i motsatte retninger for å skape en V-form. Etter å ha blitt latterliggjort for sin utradisjonelle stil,Boklöv var senere modell for verdenshopphoppere etter sin førsteplass seier i verdensmesterskapet 1988–89 og vitenskapelige tester som beviste det overlegne løftet fra V-stilen.

The landing of a jump is made on a steep section of the hill in a more upright position, with the shock of contact taken up by the knees and hips and one ski farther forward than the other (the telemark position). After the slope levels off, the jumper stops his forward momentum by turning. In addition to the judges’ ability to lower the starting point, other precautions are taken to prevent overjumping, including limits on ski length and ski-suit thickness (thicker suits permit more air to be trapped in the suit and thereby allow for longer jumps) and rules for the placement of bindings on skis. The hills have also been altered for safety; hills are now contoured to ensure that a jumper is rarely more than 3 to 4.5 metres (10 to 15 feet) above the ground during a jump.

Competitors make two jumps. Performance is decided partly by distance covered and partly by form, on the basis of style marks awarded by five judges. Concerning distance, a jump to the K-point (where the distance from the starting point equals the height of the hill) garners a jumper 60 points, with additional points added for each metre beyond the K-point. Style points are deducted for such errors as touching the ground with a hand after landing or not landing with one foot before the other.

Ski flying is similar to ski jumping in every respect except its scoring system, which emphasizes distance over style. Under ideal conditions top contestants are capable of leaps of over 200 metres (656 feet). Ski flying is not included in the Olympics.